Kooikeren
Bakgrunn
Kooikerhunden er en gammel hollandsk rase. På malerier fra det 17. og 18. århundre av bl.a. Vermeer og Steen, og på familieportretter fra samme tidsepoke, finnes det små spaniels som ligner mye på den nåværende kooiker-hund. Muligens spiller Spania en viss rolle i kooikerhundens historie, da det kan tyde på at hunden stammer derfra.
I Oranje Nassau muséet ved slottet Dillenberg's ruiner henger et bilde som viser en forskrekket Willem av Oranje, nettopp reddet fra et mordforsøk av den alltid vaktsomme kooikerhund. Også vanlige familier på den tid holdt kooikerhunden som vakthund. Maleren Jan Steen malte hunden som et huslig dyr med stor frihet i familien; beviset er et bilde hvor hunden spiser restene av familiens middagsmat.
Kooikerlignende hunder kan sees på mange av Jan Steens malerier fra 1600 og 1700-tallet.
Baronesse van Hardenbroek van Ammerstol nedla en stor innsats i å få kooikeren godkjent som hollandsk rasehund. Fra 1939 lette hun bevisst etter hunder som kunne brukes til tilbakeavl av rasen, og hun ba omreisende om hjelp, bl.a. sigøynere og kremmere. På denne måten fikk hun inn en rekke hunder, spesielt fra Friesland-området, og endelig en tispe, "Tommie", som oppfylte alle krav. Men - eieren ville ikke selge hunden, men hun fikk låne den til en parring. Hannhunden som ble benyttet het "Bennie". Den kom også fra Friesland, men var forøvrig av helt ukjent opprinnelse, men oppfylte alle krav. I 1971 ble rasen offisielt godkjent med de nå gjeldende rasekjennetegn.
Opprinnelig er kooikeren en arbeidshund, som ble brukt både som vakthund og som rotte- og muse-jeger, men fremfor alt arbeidet den som fugle-fangerens medhjelper, og den er oppkalt etter den fellen ("eendenkooi").
I det vannrike Holland med kanaler, elver, sumper og rester av tidligere dikebrudd har det i årtier eksistert lokkesteder for ender. Lokkestedene består av et lite vann hvor fuglene finner rugeplass og smutthull vinterstid. På disse stedene arbeidet fuglefangeren med sin kooikerhund ved at hunden ble sendt mot vannkanten slik at de nysgjerrige endene så den hvite, logrende halen innimellom dukke opp, og dermed ble lokket til å følge etter inn i fuglefangerens nett. Det finnes ca. 100 slike lokkesteder i Holland, som idag brukes til vitenskapelige undersøkelser ved at fuglefangeren arbeider på samme måte som tidligere med sin hund, men idag fanges fuglene inn for ringmerking.
Da fuglefangeren vurderte hunden la han vekt på spesielle egenskaper som var nødvendige i arbeidet med endene, f.eks. skulle det være en aktiv hund, den skulle være oppmerksom og lærevillig, og den skulle ha et høyt bevegelsestempo med korte vendinger, og den skulle nøye følge alle fuglefangerens bevegelser.
Egenskaper
Svært få kooikere driver idag arbeid med ender, men de egenskaper fuglefangeren verdsatte, gjør dem velegnet til plasstrengende aktiviteter, f.eks. lydighet, agility, spor og søk. Kooikeren har en masse energi, og det er fornuftig å starte innlæring tidlig i kooikerens liv.
En konsekvent oppdragelse er nødvendig for at hunden ikke skal bli usikker og trekke seg tilbake. Hvis hunden blir redd, ikke beskytt og trøst, men vær positiv og le isteden. Overfor fremmede kan kooikeren være noe reservert, noe som raskt går over når vedkommende er akseptert. Den arbeidende kooikeren ble tidligere sterkt knyttet til sin eier, og denne egenskapen er nok fremdeles i hunden, og med et godt samarbeid gjør den gjerne alt eieren ønsker. Våre engelske venner sier så treffende om den at den har "the will to please". Innendørs viser hunden en stor tilpasningsevne; den kan være rolig og beskjeden, men også boblende av livsglede.
Hvis kooikeren får alle sine behov oppfylt, vil eieren nyte godt av alle tilstedeværende egenskaper som oppmerksomhet, intelligens, arbeidslyst, lekelyst, tilknytning til eieren, vaktsomhet, husvenn og barnevenn. Den er følsom for harde ord, skrik og skrål, så skarp irettesetting er oftest ikke nødvendig.
En dominerende egenskap som følger rasen er at kooikeren smiler så alle tennene vises - noe som ikke må forveksles med en sint hund!
Pelsstell
Pelsen er meget lettstelt. Regelmessig børsting med en god børste holder pelsen i fin kondisjon og huset noenlunde fritt for hår. I røytetiden er en daglig omgang med børsten å anbefale. Gre da også litt med en finkjemmet kam.
Kooikerhunden importeres til Norge
Etter flere forsøk ble de første kooikerhunder importert til Danmark i 1987 som det første land i Skandinavia.
Eva Brenna importerte den første kooiker til Norge høsten 1994: TAGA's Queenie, kalt "Pepsi":
